Bergehornet

Turbeskrivelse til Bergehornet (1024) i Vartdal. Turen går opp fra Fosshola, hvor det er et lite vannverk og kraftverk, og videre oppover mot Risaskaret. Et fjell hvor utsikten virkelig er verdt strevet. :-) 


Topphøyde                           
1024 moh. 

Høydemeter tur                    
984 meter

Lengde tur/retur                    
cirka 7 km

Tidsbruk tur/retur                  
4-6 timer


Sti og merking                                         
Sti nesten hele veien, og du finner enkelt frem der den ikke er så tydelig. Merket med varder og farge. 

Sko 
Etter eget ønske. Det kan være litt vått og gjørmete oppover rørgata. 
                    
Vanskelighetsgrad                
RØD - krevende


Vanskelighetsgrad
Bortsett fra at det kan bli tungt på vei opp, spesielt den aller siste delen, så er turen til Bergehornet ukomplisert. Luftig langs kanten, men denne kan du enkelt unngå. Antall høydemeter gir en rød gradering. 


Komme deg dit
Fra Ålesund følger du E136 og videre på E39 mot Bergen. Ta ferge fra Solavågen til Festøy, og følg videre på E39 til du kommer til Vartdal. Du skal passere lokalbutikken, og ta av til venstre ved skilt mot skytebanen. Cirka hundre meter etter deler veien seg i to, og du skal holde deg til venstre, på veien som går flatt innover dalen. Etter en kilometer, kjører du over en liten bro, og rett etter denne, ser du en grov grusvei som går oppover til høyre. Du skal gå opp her, så finn parkering langs veien, evt. kjør grusveien opp til Fosshola. Veien er ikke like fin alle steder, så parkerte selv nede ved broa.


Turen
Fra parkering langs veien, følg grusvei oppover mot Fosshola, hvor det ligger et lite vannverk og kraftverk. Her krysser du ei lita bro, og stien fortsetter opp på høyresida av elva, og vannrøret. Du skal følge rørgata flere hundre meter oppover, og stien kan være litt våt og gjørmete og med litt glatte berg. Noen steder er det også laget til trappetrinn over berga, som gjør det enklere. Når det begynner å flate ut, se etter en stor varde til høyre, som viser veien videre mot toppen. Du skal nå gå i retning av ryggen, og det er merket både med varder og farge hele veien. Stien er derimot utydelig flere steder, men det er ikke verre enn å gå mot ryggen, så finner du frem. Det siste stykket opp ryggen er bratt og litt tungt. Her er det både sti ute ved kanten, men også litt lenger til venstre, om du synes det blir luftig. Oppe på toppen kommer en flott varde til syne, og utsikten er det ikke noe å klage på! :-) 

Turbildene er tatt 17. oktober 2014